2021-11-26

Derfor er norsk torsk og hyse fortsatt et svært bærekraftig valg

Norsk torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil mistet nylig sin MSC-sertifisering, noe som har skapt en viss usikkerhet foran neste års torskesesong. Som et grep i å møte disse potensielle utfordringene har Sjømatrådet utviklet verktøy for å støtte næringen med kommunikasjon og argumenter om hvorfor norsk torsk fortsatt er et bærekraftig valg for sjømatinnkjøpere.

 

 

Teksten er utviklet i samråd med næringsaktører og markedene og finnes på engelsk på sjømatrådets nettsider

Vi gjengir her teksten i norsk versjon etter tillatelse fra sjømatrådet, og håper at disse kan være til nytte for næringen i sin kontakt med kunder og andre. 

Hvorfor norsk torsk og hyse er bærekraftig – med eller uten MSC-sertifisering

Nylig mistet en stor andel av Norges torsk- og hysefiske MSC-sertifiseringen. Dette skyldes imidlertid ikke at bestandene er truet, og heller ikke fordi torsk og hyse fiskes på en lite bærekraftig måte.

 

Derfor kan du stole på at norsk opprinnelse fortsetter å levere på bærekraft

Vår torsk kommer fra den største torskebestanden i verden – den nordøstatlantiske torskebestanden. Bestanden anses som sunn og levedyktig av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) samt Norsk Havforskningsinstitutt. Det samme gjelder hysa. Kort sagt, norsk torsk og hyse er fortsatt svært bærekraftige sjømatalternativer.

 

Så hvorfor er ikke deler av norsk torsk og hyse sertifisert lenger?

Torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil fra norskekysten er ikke lenger MSC-sertifisert på grunn av bifangster av en annen torskebestand, kysttorsken.

Til forskjell fra den migrerende nordøstatlantiske torsken, skreien, er kysttorskebestanden en stasjonær torsk. Men ettersom de to torskeartene svømmer i de samme områdene i primærfiskesesongen (januar – april), anslås det at rundt 1 av 20 fanget torsk er kysttorsk. Dette estimatet er høyere enn MSC tillater for fortsatt sertifisering av den kystnære nordøstatlantiske bestanden (mindre enn to prosent inkluderingsgrad).

Bare gjennom DNA-testing har norske forskere funnet en måte å skille mellom disse to visuelt uatskillelige torskene, og gir verdifulle databeregninger om bifangsten til denne torskebestanden. Fordi det ikke er mulig å skille torskene fra hverandre uten DNA-testing, har det heller ikke vært mulig å etablere et separeringssystem ved landing, noe som også kunne åpnet for fortsatt MSC-sertifisering.

 

Hva gjøres for å håndtere kysttorsksituasjonen?

Etter en revisjon av bestandsdataene for kysttorsken tidligere i år, diskuteres nå en revidert gjenoppbyggingsplan for kysttorsken. Havforskningsinstituttet gjennomgår også for tiden modeller og data for å evaluere høstingsstrategier. Norges sjømatråd er positive til arbeidet som utføres, som forhåpentligvis vil føre til MSC-resertifisering for hele det nordøstatlantiske torsk- og hysefiske.

Ved å følge en økosystembasert tilnærming til fiskeriforvaltning har Norge åpnet for data om mer enn bare våre målrettede fiskebestander. Det være seg mindre underbestander eller effekter på andre deler av økosystemet. Data om bestander og det bredere økosystemet er fortsatt nøkkelen for bærekraftig fiskeripraksis.

 

Skreifiske – en kulturarv basert på kvalitet og bærekraft

Mer enn to tredjedeler av norsk torsk fanges nærmere enn 12 nautiske mil fra land og er dermed berørt av tapet av MSC-sertifiseringen. Hvert år, i tusenvis av år, har skreitorsk i millioner av millioner foretatt den lange reisen fra dypet av Barentshavet til kystområdene utenfor Lofoten og Vesterålen.

Skreifisket er et av de viktigste torskefiskene i verden, og leverer ikke bare bærekraftig torsk av høyeste kvalitet til kresne kunder over hele verden, men støtter også samfunn og livsgrunnlag langs den lange, røffe kysten av Nord-Norge. De aller fleste torskene som fanges mellom januar og april, fanges av småbåter, ofte med bare ett eller to mannskap om bord.

 

Kjøp norsk sjømat med god samvittighet

Norge er verdensledende når det gjelder marin forskning og forskningsbasert ressursforvaltning. Disse bærekraftskriteriene står uavhengig av tredjepartssertifiseringer som MSC. MSC-sertifiseringen gir uten tvil kjøpere og forbrukere trygghet når de ønsker å orientere seg om bærekraftige sjømatalternativer. Det er imidlertid viktig å erkjenne at MSC bare er en av mange organisasjoner som gir en slik godkjenning, og land- og organisasjonslegitimasjonen står fortsatt uansett.

NYHETSARKIV

Nyhetsbrev

Vi håper mange av dere vil gi oss spennende innspill, slik at vi kan nå våre høye felles ambisjoner om å videreformidle de mange gode historiene fra vår fantastiske næring!